Dødsulykke, busstull og nytt sted



Farvel Barcelona!

Vi takket pent for oss til Hotel Roma Reial

I dag var vi tidlig oppe og spiste frokost før avreise mot togstasjonen. Vi kom frem på Barcelona Sans i god tid før toget vårt skulle dra. Men…jeg hadde misforstått togtabellen og det toget jeg tenkte vi skulle ta(som igjen hadde korrespondert bra med de to bussene vi skal ta videre) var et hurtigtog og  krevde setereservasjon! I jakten på å få kjøpt setereservasjoner ble vi sendt rundt i ring av ikke mindre enn 4 forskjellige ansatte som alle mente forskjellige ting. Ingen snakket engelsk, og for å gjøre en lang historie kort: alt endte med at vi ikke rakk toget.
Vi satte oss derfor heller på et «langsomt» tog som gikk 10.16. Kanskje like greit da setereservasjoner kan være ganske dyrt, og dette lokaltoget er inkludert i interrailbilletten vår:)
Nå er vi vel ombord på toget, har funnet oss godt til rette ved et bord(og foran hver vår skjerm) og er klare for å komme oss videre!



Fant oss godt til rette på vår første togtur



 

Dødsulykke



Mens jeg sitter og skriver dette skjer det ganske mye rundt oss. Vi har kommet ca.20 minutter inn i togturen og jeg hørte nettopp masse høye «dunkelyder» og det hørtes ut som vi kjørte over noe metall. Toget bråbremset, og vi står nå stille. Det kom beskjeder over høytaleren etter noen minutter, men alt var på spansk, og jeg forsto nesten ingenting av hva som ble sagt.
Etter hvert fikk vi vite (via en engelsktalende med-passasjer )at toget hadde kjørt på en liten gutt på elektrisk sparkesykkel... :(  Vi hører nå uling i sirener, og ser folk i uniformer gå rundt utenfor toget tydeligvis på leting etter noe… «They are looking for bodyparts» forteller vakta som går forbi.  Det er brannmenn, politi, ambulanse og en del sivilkledde menn, som alle går frem og tilbake på utsiden av toget.Vi vet ikke hvor lenge vi må sitte her. Folk på toget går frem og tilbake på leting etter vann og mat på automatene, men strømmen er tatt og ingenting fungerer. Heller ikke air condition, så det begynner å bli ganske varmt her inne. Jeg har heldigvis tatt med både mat, snacks og en flaske vann i sekken – så vi klarer oss foreløpig fint. Skal uansett ikke klage, for som Kiara sa her nå… det er to foreldre som ikke får hjem sønnen sin i dag. Og med det i tankene, så er ikke akkurat forsinkede tog eller klamme togvogner noe å klage over.

Tankene våre går nå til guttens familie her og vi lurer på hvor gammel han var, var han alene...eller var venner eller familie vitner til ulykken? Uansett så er dette utrolig tragisk, og har satt en støkk i oss begge.

 

Buss-tull

Etter ca 2 timer var vi på vei nordover igjen. Vi ankom togstasjonen i Girona 4 minutter før bussen videre til Palafrugell skulle gå, så da var det bare å raske med seg sekker å løpe! Vi fant heldigvis raskt busstasjonen, og løp rett til en luke for å kjøpe bussbillett. Fikk stotret frem på min gebrokne spansk hvor vi skulle, men mannen henviste oss videre til luke 10. Ok, luke 10 it is! Vi løp videre, men bare for å oppdage at Luke 10 var stengt. Løp tilbake til mannen i de første luken, som bare heiste på skuldrene og mente at den sikkert åpnet om 5 minutter…

Så opp på tavla at bussen til Palafrugell skulle gått for 2 minutter siden fra spor 4, men… den sto jo fortsatt på tavla?! Kanskje vi hadde flaks? Jeg dro med meg Kiara og løp ut på plattform 4, og kom frem akkurat i det bussen kom kjørende inn! Puuhhh! Og heldigvis for oss fikk vi lov til å kjøpe billetter om bord!  Det var flaks, for neste buss var om 2 timer, og togstasjonen i Girona så ikke særlig spennende ut.

Kiara sluknet ganske raskt ombord på bussen, mens jeg nøt synet av et nydelig spansk landskap. Bussen snirklet seg sakte gjennom store sletter med solsikker, mur-kirker, villaer, plantet skog og små landsbyer. Vakkert!

 

 

Mer buss-tull!

Vel fremme i Palafrugell skulle vi ta bussen videre til Tamariu hvor vi skal bo. Ifølge det store internettet skulle det gå en buss halvannen time senere, og vi gikk inn for å kjøpe billett til den. Damen bak glasset kunne derimot informere oss om at den bussen ikke lenger kjører innom Tamariu, og at neste buss dit gikk om 4 timer! Flott, tenkte jeg. Dette blir jo bare bedre og bedre!

Vi så en maxitaxi langs veien, og sjåføren meldte om at det ville ta kun 15 minutter med bil(bussen tar 50 minutter!). Vi hoppet inn og de 20 euroene for reisen betalte jeg med glede!

Endelig fremme!

Tamariu en bitteliten spansk perle langs kysten av Costa Brava. Costa Brava betyr «Den ville kysten» og det er ganske så beskrivende for naturen langs strekningen mellom Barcelona og Frankrike. Vilt og fascinerende!

Vi bor på et nydelig hotell som er bygget i 5 etasjer helt fra stranda og oppover i «fjellesiden». Dette er det dyreste hotellet på vår reise, og jeg hadde derfor ganske store forventninger til det. Og de ble jammen meg innfridd! FOR et nydelig sted! Rommet har høy standard, servicen så langt er upåklagelig og utsikten er vill! Vi ser utover den lille bukta her i byen, men blå-turkist vann, fin sandstrand, bratte klipper og nydelig natur. Hva mer kan man be om?

I denne «byen» skjer det ikke mye annet enn sol, mat og avslapping tror jeg – og det er akkurat dét vi trenger nå! I skrivende stund sitter koser Kiara seg med en film, mens jeg sitter her med laptopen i fanget, nyter utsikten og ser frem til noen late dager. Og nå kom akkurat Kiara og har lyst til å ta et kveldsbad her, så da er det bare å følge med ut!
Moro at så mange er inne og leser bloggen vår! Takk for det:)


Finere kontorutsikt skal du lete lenge etter!