Reisenerver

"The restless race of the traveler’s heart before the journey begins, when anxiety and anticipation are tangled together; a travel fever that can manifest as an illness"   - Unknown/Swedish Quote


Kun få dager igjen til avreise, og jeg begynner å føle på reisefeberen. Eller...jeg kan vel egentlig strengt tatt bare kalle det reise-Nerver med en gang. Min erfaring med tog, frem til nå, er nemlig minimal. Jeg tok toget til Sverige en gang på 90-tallet, og sov meg igjennom en togtur til Kristiansand en gang - men ellers er min tog-erfaring begrenset til et par reiser med lokaltoget til Haugenstua og flytoget til Gardermoen. Og nå skal jeg altså kaste meg ut på en 30 dagers togtur gjennom Europa. Og det med en niåring ved min side! Altså...Noen ganger lurer jeg på hva i all verden jeg tenker på!? Men så leser jeg på diverse tog og interrailforum, og blir litt beroliget når jeg skjønner at det er flere og flere som velger å reise på lignende turer med barn, og da puster jeg litt lettere igjen. Interrail med barn er visstnok ganske trendy viser det seg.

For oss er dette noe helt annet enn de vanlige turene vi har hatt til Spania de foregående åtte sommerferiene. Nå kan jeg ikke bare slenge noen klær(eller fem par sneakers) i en koffert, og reise ned til en by jeg kjenner like godt som min egen bukselomme. Nå må hvert plagg og hver reiseeffekt være nøye gjennomtenkt, og vi skal innom byer og steder jeg ikke aner noen ting om, og aldri før har vært.

Jeg ser for meg store og uoversiktlige togstasjoner, sprakende høytalerannlegg med stemmer på ukjente språk som melder om sporendringer eller "buss for tog" - meldinger jeg kanskje aldri får med meg. Og da! Da blir planleggeren i meg stressa. Og ingen har lyst til å se meg stressa.

For mange som reiser på interrail er frihet og spontanitet nøkkelordene. Muligheten til å reise på kryss og tvers, planlegge ettersom man reiser og bare generelt "ta det som det kommer". Selv er jeg ikke heeelt der. Kanskje om jeg skulle reist med andre voksne, men med tanke på at jeg reiser med Kiara(9), så våger jeg faktisk ikke risikere at vi ikke finner et sted å overnatte. Å ende opp med å sove på en vilkårlig togstasjon i Europa, er ikke noe jeg er spesielt gira på. Jeg har derfor booket både overnattinger og setereservasjoner(der det trengs)på forhånd. Og ikke bare er vi da sikret et sted å sove, men jeg har mest sannsynlig også fått det til en billigere penge med tanke på at overnatting i Europa i juli kan være meget kostbart. Så enn så lenge er jeg fornøyd med avgjørelsen, så får vi vente å se om det kommer til å lønne seg eller ikke.

Jeg skal være ærlig og si at det er dette med planleggingstrangen som vil være min største utfordring. Jeg innser jo nemlig at sannsynligheten for at alt ikke går som planlagt, er relativt stor på en slik tur (derfor har jeg f.eks betalt litt ekstra for å ha avbestillingsmulighet på alle overnattinger)
Jeg er nødt til å forberede meg på å puste med magen, senke skuldrene og forsøke å tenke at alt ordner seg når vi møter på utfordringer - for jeg vil nemlig ikke være hun stressa mammaen som blir hysterisk fordi vi mister et tog. Og alt tilsier at akkurat det det kommer vi til å gjøre.

Prøvelse nummer én har faktisk allerede meldt seg! Flyet vårt, med opprinnelig avgang tidlig søndag morgen, ble nylig kansellert, og vi har isteden fått plass på et kveldsfly. Så fra å egentlig skulle lande kl. 10, vil vi nå isteden lande 23.30, og dermed miste en hel dag i Barcelona. Den tidligere nevnte planleggeren i meg skriker innvendig, men den "nye" meg prøver å tenke at dette går helt fint, og heller være takknemlig for at vi kommer oss av gårde på søndag overhode.

Foto: Loco2.com