TGV, fransk nasjonaldag og skumle gater

 

TGV(hurtigtog)

Reisen fra Tamariu til Montpellier gikk som en drøm. Etter å ha tatt buss fra Palafrugell til Girona, satte vi oss på TGV toget nordover. Vi hadde forhåndsbooket setereservasjoner på 1 klasse via Bahn.de. Setereservasjoner er et must på disse togene, og koster penger i tillegg til Interrail billettene. Booker du tidlig kan du få disse ned i 10 euro pr. stykk.Disse blir tilsendt i posten i forkant.

 

Perrongen åpnet 20 min før avgang, og vi måtte gjennom både sikkerhetssjekk og gjennomlysing av bagasjen først. Så måtte vi vise frem både interrailbilletter, setereservasjon og pass.

Da vi kom ned på perrongen viste billetten at vi skulle om bord på vogn nr 13. Jeg hadde lest at på noen perronger er det merket av hvor man skal stå å vente på sin vogn. Jeg sjekket derfor på skjermer og etter andre merker som kunne tilsi hvor vi skulle stå, men til ingen nytte. Heldigvis hadde vi flaks, og sto rett ved vogn 13 når toget med to etasjer stoppet. Vi hadde bestilt seter i 2 etg for best mulig utsikt. Da vi kom om bord satt det en ung fransk dame rigget til med laptopen sin på en av våre plasser, men hun flyttet seg så raskt jeg ifra. Vi hadde to seter mot hverandre, med bord imellom. Det var stille og rolig i vognen, til tross for at det var så å si fullt. Veldig behagelig! Var en tur innom vogn 14 som viste seg å være en cafèvogn. Utvalget var begrenset, men de hadde både varm og kald mat, samt litt snacks. Dessverre ingenting der som falt i smak hos Kiara, så i morgen tar vi med oss matpakke når vi skal tilbake på samme tog. Toget har gratis nett, og også en nettside hvor man kan følge med på farten. Vi var oppe i 296 m/timen da jeg sjekket!

 

Montpellier

Vel fremme i Montpellier fant vi raskt hotellet, og forsøkte oss på bassenget på taket. Der ble det dog ganske fult av ungdommer etter hvert, som tydeligvis hadde tatt inn på hotellet for helgen, og brukte bassengområdet til vorspiel. Ikke særlig barnevennlig med andre ord.

Vi spurte damen i resepsjonen om det var noe spesielt å oppleve med barn i denne byen, men hun var ærlig og sa at det dessverre ikke var så mye som er langt til rette for barn. En gratis dyrepark og noen lekeplasser var hennes eneste forslag. Vi tok oss derfor heller en tur rundt i nabolaget. Møtte på et par svaner på veien og spiste no dårlig asiatisk mat. (Note to self: Asiatisk buffet er ALDRI bra, på tide at du lærer deg det nå Ri!)

Nasjonaldag, strand og et fantastisk trikkesystem

Dagen etter viste det seg å være Frankrikes nasjonaldag, og vi var spente på hvordan franskmenn feirer denne dagen. Kiara var derfor noe skuffet da viste seg at det ikke var noen festpyntede folk i gatene, og heller ingen andre tegn overhode til at dette var en annerledes dag. Bortsett fra at det meste av butikker var stengt da. Også dyrehagen som vi hadde planlagt å besøke.

Vi dro derfor en tur på stranda isteden. For å komme dit brukte vi byens enestående trikke-system. Det er lett, oversiktlig og ikke minst er alle trikkene på en linje i samme design! Så ser du en trikk langt i fra, kan du med en gang se hvilken linje der er. I tillegg har de design etter fargen på linjen! Den blå linjen, har f.eks en blå trikk med hvite fugler på. Den grønne har masse tegninger, men grønn grunnfarge. Her har Ruter noe å lære! Dette hadde vært genialt både på trikk og bane hjemme i Oslo!
Vi tok trikk nr 3 til endeholdeplassen, hvor det sto egne busser som fraktet oss videre til stranda. Stranda var helt super! Finkornet sand og utrolig langgrunn. Folk med vogner som kontinuerlig gikk rundt og solgte is, brus, mat etc. Helt super! Vi møtte dog på en ekkel manet, men den vet jeg Kiara har skrevet mer om i innlegget under her😊

 

På ettermiddagen tok vi trikken inn til sentrum for å se om det var noe feiring, men bare for å bli skuffet igjen. Alt virket fortsatt som en helt normal dag. Vi satte oss derfor heller til å spise middag på en uterestaurant på en stor plass i byen. Det viste seg at feiringen ikke startet før mye senere på kvelden, og det fant vi ganske raskt ut at vi ikke kom til å vær med på. Montpellier er nemlig ikke en særlig barnevennlig by. Spesielt ikke når mørket begynner å falle på. Det er utrolig mange hjemløse og rusa mennesker rundt om i gatene. Noe som for så vidt ikke er noe problem i seg selv, da dette også skapte fine samtaler med Kiara om forskjeller i samfunnet og at folk som bor ute absolutt ikke trenger å være noe skumle - men i gatene her skrikes det, det sparkes, det krangles og åpenbart rusa folk i alle aldre virker både ustabile og truende. Flere ropte og skrek rundt bordet vårt, og jeg forsto raskt at dette ikke var et sted for verken meg eller Kiara å henge særlig lenge. Vi spiste derfor opp maten, og tok desserten i hånda på vei til trikken.

Klokken 23 hørte vi fyrverkeriet starte, men da lå vi allerede trygt hjemme på hotellrommet. Fyrverkeriet holdt på i nøyaktig 20 minutter og jeg kan tenke meg at det sikkert så fantastisk ut! Bilene som kjørte forbi på utsiden tutet febrilsk, med hoiende passasjerer hengende ut av rutene. Slik holdt de på til rundt kl 02. Tut-Tut! Viva la France! ..og Frihet, likhet og brorskap og alt det der…

Kontraster

I dag var atmosfæren ved bassenget totalt annerledes, og vi nøt sol og basseng der oppe hele formiddagen. Så tok vi trikken inn til byen, som heldigvis også viste seg fra en mye hyggeligere side i dag. Det var åpne butikker, flere folk og vi tuslet omkring på kryss og tvers i de utrolig hyggelige smågatene. Kiara deler nok ikke min fasinasjon av disse smågatene dessverre, og syntes både de er kjedelige og litt småskumle, men jeg syntes de er fantastisk vakre! Det er så mange små detaljer overalt i slike gater.. gatekunst, blomster, pynt, fargerike tørkesnorer, utskjæringer og finurlige små dører som jeg gjerne skulle visst hvor ledet. Jeg har så lyst til å se innsiden av disse murhusene og murblokkene...bare for å se hvordan folk her faktisk lever. Kiara syntes derimot jeg er helt sprø i hue når jeg babler i vei om dette haha

Malte fronter

 

 

Neste etappe: Paris!

 

Nå er sekkene nesten ferdig pakket, og i morgen bærer turen videre med TGV opp til Paris! Dette er vel den lengste etappen vi skal legge bak oss på denne reisen(i avstand altså), men med sine 300 km/t vil ikke turen med TGV ta mer en ca tre og en halv time! Noe som er ganske sykt i seg selv når avstanden er så lang!

Takk!

Vi får daglig masse tilbakemeldinger og spørsmål(mest via Instagram) fra folk som følger med, og det syntes vi er veldig gøy! Tusen takk😊  Håper vi kan inspirere andre til å reise mer med tog😊